Bør karakterer inkluderes i CV-en?

Jeg husker første gang jeg skulle skrive CV, og stod der med vitnemålet mitt og lurte på om de middelmådige karakterene mine ville hjelpe eller skade sjansene mine. Det var faktisk naboen som kom med det beste rådet: «Det kommer an på jobben du søker på.» Etter å ha jobbet med rekruttering i over ti år, og sett tusenvis av CVer, kan jeg si at han hadde helt rett. Spørsmålet om bør karakterer inkluderes i CV-en er noe jeg får konstant fra folk som søker jobb. Og ærlig talt, svaret er ikke så enkelt som man skulle tro. Det avhenger av så mange faktorer – hvor fersk du er fra skolen, hvilken bransje du søker i, og ikke minst hvor gode karakterene dine faktisk er. Gjennom årene har jeg sett folk gjøre begge deler feil: de med strålende karakterer som glemmer å nevne dem, og de med svakere karakterer som fremhever dem på feil måte. Jeg skal dele mine erfaringer om når det lønner seg å ta med karakterer, og når du bør la være.

Når karakterer absolutt bør være med i CV-en

Altså, hvis du er nyutdannet – og med det mener jeg mindre enn to år ut av skolen – så er karakterene dine ofte det eneste konkrete målet rekrutterere har på prestasjonene dine. Jeg pleier å si til folk at du ikke har så mye annet å vise til ennå, så hvorfor ikke bruke det du har? Den første kategorien som definitivt bør inkludere karakterer er nyutdannede med gode karakterer. Og når jeg sier gode, mener jeg snittkarakter på B eller bedre. Hvis du har A-snitt, for all del – skriv det med store bokstaver! Jeg har sett kandidater få intervju bare på grunn av imponerende karakterer, selv når de manglet arbeidserfaring. For et par år siden hjalp jeg en venn av datteren min med å skrive CV. Hun hadde nettopp fullført mastergraden i økonomi med gjennomsnittskarakter på 5,2. «Men alle har jo gode karakterer,» sa hun. Det er faktisk ikke sant. Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger gjennomsnittlig masterkarakter i Norge på rundt 4,3, så hennes 5,2 var faktisk helt i toppsjiktet.

Utdanningsnivå	Når karakterer bør inkluderes	Minimumsgrense
Bachelor	0-3 år etter endt utdanning	B-snitt (4,0+)
Master	0-5 år etter endt utdanning	B-snitt (4,0+)
PhD	Alltid relevant	Alle karakterer
Fagbrev	0-2 år etter endt utdanning	4+ i fagprøve

Hvis du søker innen akademiske felt eller forskningsrelaterte stillinger, er karakterer nesten alltid relevante, uansett hvor lenge siden du var ferdig. Jeg jobbet en gang med en professor som søkte ny stilling etter 15 år i arbeidslivet – han hadde fortsatt med karakterene sine fra doktorgraden fordi det var bransjestandarder. Det samme gjelder hvis du søker på trainee-programmer eller graduate-stillinger. Disse stillingene er spesielt designet for nyutdannede, og bedriftene forventer å se karakterer. McKinsey, for eksempel, ser på karakterer som en av de viktigste indikatorene på fremtidig suksess i deres konsulentroller.

Spesifikke bransjer som verdsetter karakterer høyt

Gjennom min erfaring har jeg sett at enkelte bransjer konsekvent ser etter karakterer, selv fra kandidater med noe arbeidserfaring:

Konsulentbransjen – De store firmaene som Deloitte, KPMG, EY bryr seg genuint om akademiske prestasjoner
Finanssektoren – Spesielt investeringsbanker og kapitalforvaltning
Teknologi – Mange tech-giganter ser på karakterer i matematikk og tekniske fag
Offentlig sektor – Mange statlige stillinger har karakterkrav i utlysningen
Akademia og forskning – Selvfølgelig, her er karakterer ditt visittkort

Jeg husker en gang jeg hjalp en venn som søkte jobb i Equinor. Han var usikker på om han skulle ta med karakterene sine fra petroleumsingeniør-studiet, selv om han hadde jobbet i to år allerede. Vi bestemte oss for å ta dem med (han hadde B+ snitt), og i intervjuet kommenterte de faktisk positivt på hans sterke akademiske bakgrunn.

Når du definitivt IKKE bør inkludere karakterer

Her kommer den bitre pillen som mange må svelge. Hvis karakterene dine er under gjennomsnittet – og spesielt hvis de er dårlige – så gjør de mer skade enn nytte på CV-en din. Jeg har sett folk ødelegge ellers sterke CVer ved å inkludere karakterer som gjorde at rekrutterere begynte å stille spørsmål ved kompetansen deres. La meg være helt direkte: hvis du har snittkarakter under C (3,0), så bør du ikke inkludere dem med mindre de spesifikt ber om det i stillingsutlysningen. Jeg husker en kandidat som søkte en markedsføringsstilling med D-snitt fra business school. CV-en hans var ellers sterk med relevante prosjekter og praksiserfaring, men karakterene trakk ned helhetsinntrykket betraktelig.

Arbeidserfaring trumfer karakterer

Etter at du har jobbet i mer enn 3-5 år, blir arbeidserfaring mye viktigere enn karakterer for de fleste stillinger. Jeg pleier å si til folk at arbeidslivet er en helt annen type intelligens enn skolebenken. Jeg har sett brilliante studenter slite i arbeidslivet, og jeg har sett folk med middelmådige karakterer bli fantastiske ledere. En av mine kolleger fortalte meg en gang om en kandidat som hadde søkt på en senior markedsføringsrolle. Vedkommende hadde inkludert karakterer fra en master fullført for åtte år siden – ikke imponerende karakterer, forresten. «Det fikk meg til å lure på om personen ikke hadde noe bedre å vise til,» sa hun. Og det er nettopp poenget: hvis du har solid arbeidserfaring, hvorfor fokusere på gamle skoleprestasjoner?

Bransjer som bryr seg mindre om karakterer

Enkelte bransjer er mye mer opptatt av praktiske ferdigheter, erfaring og personlighet enn akademiske prestasjoner:

Salg og business development – Her teller resultater og personlighet mer enn skolebøker
Kreative bransjer – Reklame, design, media bryr seg mer om portefølje enn karakterer
Entreprenørskap og oppstartsselskaper – De ser etter driv og innovasjon
Service og hospitality – Kundeservice-evner er viktigere enn akademiske prestasjoner
Håndverksfag – Praktisk erfaring og sertifiseringer er det som teller

Jeg hjalp en gang en venn som hadde jobbet innen salg i ti år. Han hadde ganske svake karakterer fra handelshøyskolen, men hadde vært toppselger i flere år på rad. Vi tok en bevisst beslutning om å fokusere CV-en hans rundt salgstall og kundebehandling i stedet for utdanning. Det fungerte strålende – han fikk jobben han ønsket seg.

Hvordan presentere karakterer på en smart måte

Greit, så du har bestemt deg for å inkludere karakterer. Men hvordan gjør du det på en måte som faktisk styrker CV-en din i stedet for å bare fylle plass? Her kommer mine beste tips, basert på hva jeg har sett fungerer gjennom årene.

Gjennomsnittskarakter vs. enkeltkarakterer

De fleste bør fokusere på gjennomsnittskarakter fremfor å liste opp alle enkeltkarakterer. Unntaket er hvis du har noen særlig sterke karakterer i fag som er direkte relevante for jobben du søker på. For eksempel, hvis du søker en statistikkjobb og fikk A i alle statistikkfagene dine, selv om gjennomsnittet var B. Jeg pleier å anbefale denne formateringen: – «Master i økonomi og administrasjon, NHH (2023) – Gjennomsnittskarakter: 4,8» – Eller: «Bachelor i informatikk, UiO (2022) – Snittkarakter B+» Hvis du vil fremheve spesifikke fag, kan du legge til: – «Særlig sterke resultater i: Statistikk (A), Dataanalyse (A), Økonomisk modellering (B+)»

Kontekst er alt

Noe som virkelig skiller gode CVer fra middelmådige er evnen til å gi kontekst. Det er ikke nok å bare skrive «4,5 i snitt» – forklar hvorfor det er imponerende. Jeg anbefaler å legge til informasjon som: – Prosentil eller rangering hvis tilgjengelig («Topp 10% av kullet») – Spesielle utmerkelser («Delt ut for beste masteroppgave») – Vanskelighetsgrad («Tatt på fulltid samtidig som deltidsjobb») En kandidat jeg jobbet med hadde 4,2 i snitt fra en master i petroleumsteknologi. Det høres kanskje ikke superhøyt ut, men vi fant ut at gjennomsnittet på programmet var 3,6, så 4,2 plasserte henne faktisk i topp 20%. Det endret hele presentasjonen av karakterene hennes.

Karakterformat	Når å bruke	Eksempel
Tallkarakter	Nyere utdanning (etter 2003)	Snittkarakter: 4,8/6,0
Bokstavkarakter	Internasjonal utdanning	GPA: 3,8/4,0 (A-)
Prosent	Eldre norsk utdanning	Gjennomsnitt: 85%
Rangering	Når tilgjengelig	Topp 15% av kullet

Spesialtilfeller: Når reglene ikke gjelder

Gjennom årene har jeg møtt en del situasjoner som ikke passer inn i de vanlige rammene for når man skal inkludere karakterer eller ikke. La meg dele noen av de mest interessante eksemplene jeg har støtt på.

Karriereskifte og videreutdanning

Hvis du tar utdanning senere i livet for å skifte karriere, kan karakterer være viktige uansett alder. Jeg hjalp en gang en 45-åring som hadde jobbet som elektriker i 20 år, men tok en bachelor i IT for å bytte bransje. Hans karakterer på A-nivå viste potensielle arbeidsgivere at han var seriøs med karriereskiftet og hadde evnene som skulle til. Det samme gjelder hvis du tar videreutdanning mens du jobber. Jeg kjenner en som tok en executive MBA ved siden av full jobb og familie. Karakterene hennes (som var strålende) viste ikke bare faglig kompetanse, men også utrolig disiplin og tidsplanlegging.

Internasjonale karaktersystemer

Med så mange nordmenn som tar utdanning i utlandet, og så mange internasjonale kandidater som søker jobb i Norge, kommer man ofte borti forskjellige karaktersystemer. Her er min omtrentlige oversettelse basert på hva jeg har sett fungere: – Amerikansk GPA 3,5+ tilsvarer omtrent norsk B+/A- – Britisk First Class Degree eller 2:1 er definitivt verdt å nevne – Tysk 1,5 eller bedre tilsvarer norsk A-nivå – Fransk mention (særlig mention très bien) bør absolutt fremheves Jeg opplevde en gang en kandidat fra Tyskland som hadde fått 1,2 på sin mastergrad. Hun var usikker på om norske arbeidsgivere ville forstå hvor godt det var, så vi la til «(tilsvarende A+ i norsk system)» i parentes. Det hjalp definitivt.

Ufullstendige utdanningsløp

Dette er et litt kinkig tema, men det kommer opp oftere enn man skulle tro. Hvis du har startet på en utdanning men ikke fullført, kan gode karakterer fra de fagene du tok faktisk være positive å nevne – men kun hvis de er relevante for jobben. En bekjent startet på medisin, men byttet til økonomi etter to år. Karakterene fra de medisinske fagene var ikke relevante for økonomijobber, så vi lot dem ligge. Men hvis hun hadde søkt på noe helserelatert senere, kunne de vært interessante å ta med.

Praktiske tips for formattering og plassering

Greit, så du har bestemt deg for å inkludere karakterer. Hvor på CV-en skal de stå, og hvordan skal de formateres? Dette kan faktisk ha mer å si enn folk tror. Jeg har sett ellers gode CVer som blir rotete og uoversiktlige fordi karakterene er dårlig presentert.

Plassering på CV-en

Utdanningsseksjonen er det åpenbare stedet, men hvordan du organiserer den avhenger av hvor viktig utdanningen din er for jobben. Hvis du er nyutdannet eller søker akademiske stillinger, kan utdanning stå øverst, rett under kontaktinformasjon og sammendrag. For mer erfarne kandidater bør arbeidserfaring komme først. Innad i utdanningsseksjonen har jeg sett to hovedtilnærminger som fungerer godt: Tilnærming 1: Integrert «Master i økonomi og administrasjon, Norges Handelshøyskole (2023) Gjennomsnittskarakter: 4,8/6,0 (Topp 5% av kullet)» Tilnærming 2: Separat linje «Master i økonomi og administrasjon Norges Handelshøyskole, Bergen | 2021-2023 Karakterer: Snittkarakter A- (4,7/6,0)» Personlig foretrekker jeg den første tilnærmingen fordi den er mer kompakt og naturlig å lese.

Hva du ikke skal gjøre

Jeg har sett noen virkelig merkelige ting gjennom årene. Her er tingene du definitivt bør unngå: – Ikke lag egen «Karakterer»-seksjon. Det ser rart ut og tar unødig plass. – Ikke list opp alle enkeltkarakterer med mindre de spesifikt ber om det. CV-en din er ikke et vitnemål. – Ikke fokuser på karakterer fra videregående hvis du har høyere utdanning, med mindre du søker lærlingplass eller lignende. – Ikke nevn karakterer fra fag som ikke er relevante. Ingen bryr seg om at du fikk C i filosofi hvis du søker ingeniørjobb. En gang så jeg en CV hvor kandidaten hadde laget en hel side med karakterer fra alle fag gjennom bachelor og master. Det så ut som et vitnemål, ikke en CV. Vi kuttet det ned til bare gjennomsnittskarakter pluss to-tre relevante fag med toppkarakterer.

Hemmelige rekruttererperspektiver på karakterer

Nå skal jeg dele noen innsikter som du sannsynligvis ikke får høre andre steder. Som rekrutteringsrådgiver har jeg sittet i utallige møter hvor vi diskuterer kandidater, og jeg har hørt alle mulige meninger om karakterer.

Hva rekrutterere egentlig tenker

Det første du må forstå er at rekrutterere ikke er en homogen gruppe. Noen er helt besatt av karakterer, andre bryr seg knapt. Men det er noen mønstre jeg har lagt merke til: Eldre rekrutterere (50+) har ofte mer respekt for gode karakterer enn yngre kolleger. De kommer fra en tid hvor akademiske prestasjoner var viktigere i arbeidslivet. En erfaren HR-direktør sa en gang til meg: «Gode karakterer viser arbeidskapasitet og disiplin. Det er egenskaper som aldri går av moten.» Yngre rekrutterere er ofte mer skeptiske til karakterfokus. De har selv opplevd at skole og arbeidsliv er to forskjellige verdener. En millennial-kollega formulerte det slik: «Jeg har sett for mange strålende studenter som ikke klarte å levere i praksis.»

Bransjespesifikke holdninger

Her er min erfaring med hvordan ulike bransjer faktisk forholder seg til karakterer (ikke det de sier offentlig, men hva som skjer i lukkede møterom):

Konsulentfirmaer: Bruker karakterer som første filter. Under 4,0 i snitt? Du kommer sjelden til intervju.
Teknologi: Bryr seg mer om portefølje og prosjekter, men gode karakterer i tekniske fag kan være avgjørende ved tvil.
Finans: Karakterer er viktige, men nettverking og praktikanter program er viktigere.
Offentlig sektor: Følger ofte strenge karakterkrav, men har mindre fleksibilitet til å se bort fra dem.
Oppstartsselskaper: Karakterer er nesten irrelevante – de ser etter passion og potensial.

The ugly truth om karakterdiskriminering

La meg være helt ærlig her: karakterdiskriminering eksisterer, selv om det ikke er populært å snakke om det. Jeg har vært i situasjoner hvor kandidater med svakere karakterer blir avvist uten at deres øvrige kvalifikasjoner får en rettferdig vurdering. Samtidig har jeg også sett den motsatte diskrimineringen – hvor folk med ekstremt gode karakterer blir ansett som «for teoretiske» eller «ikke praktiske nok.» En kollega kommenterte en gang om en kandidat med 5,8 i snitt: «Han virker smart, men kan han faktisk gjøre jobben?»

Karakterer i den digitale tidsalderen

Noe som har endret seg dramatisk i løpet av mine år i rekrutteringsbransjen er hvordan teknologi påvirker måten vi vurderer karakterer på. Dette er ting jeg sjelden hører folk snakke om, men som har stor praktisk betydning.

ATS-systemer og karakterfiltrering

De fleste større bedrifter bruker nå ATS (Applicant Tracking Systems) som automatisk sorterer CVer før en menneskelig rekrutterer ser dem. Disse systemene kan være programmert til å se etter karakterer over en viss grense. Jeg husker da jeg jobbet med en stor teknologibedrift som hadde satt sitt ATS til å automatisk avvise kandidater med snittkarakter under 4,0. Problemet? Systemet klarte ikke alltid å tolke forskjellige karakterformater riktig. Noen ellers kvalifiserte kandidater ble avvist fordi de hadde skrevet «B+ gjennomsnitt» i stedet for «4,5/6,0». Her er mine tips for å unngå ATS-problemer: – Bruk alltid numeriske karakterer i tillegg til bokstaver – Skriv ut fullstendige betegnelser: «4,5/6,0» ikke bare «4,5» – Unngå spesialtegn og kompliserte formateringer

LinkedIn og online synlighet

LinkedIn har også endret hvordan karakterer fungerer i jobbsøking. Jeg har lagt merke til at flere kandidater nå inkluderer karakterer i LinkedIn-profilen sin, ikke bare i CV-en. Dette kan være smart fordi: – Rekrutterere ofte sjekker LinkedIn før de leser CV – Det gir deg SEO-fordeler når rekrutterere søker etter kandidater – Det viser konsistens mellom plattformer Men pass på: det som står på LinkedIn er mer permanent og offentlig enn en CV. Jeg har sett folk angre på at de inkluderte middelmådige karakterer der.

Internasjonale perspektiver og sammenligning

Gjennom mitt arbeid med internasjonale kandidater og norske kandidater som søker jobb i utlandet, har jeg lært mye om hvordan karaktersyn varierer mellom land. Dette kan være nyttig å vite hvis du vurderer internasjonale karrieremuligheter.

Norske karakterer i internasjonal kontekst

Norske karakterer kan være vanskelige å tolke for utenlandske arbeidsgivere. Vårt 6-punkts system er ikke så vanlig internasjonalt, og mange forstår ikke hvor krevende norsk høyere utdanning faktisk er. Jeg hjalp en gang en norsk ingeniør som søkte jobb i Tyskland. Han hadde 4,3 i snitt fra NTNU, som er helt respektabelt, men tyske rekrutterere tolket det som middelmådig. Vi måtte legge til kontekst om at norske universiteter har strengere karaktersetting enn mange andre land.

Ulike lands karakterkultur

USA: Karakterer er ekstremt viktige, spesielt GPA fra college. Mange jobber har eksplisitte GPA-krav. Tyskland: Paradoksalt nok bruker de et system hvor 1,0 er best (motsatt av Norge), og de er veldig karakterfokuserte. Storbritannia: Mindre fokus på karakterer etter noen års arbeidserfaring, men klasseinndelingen (First, 2:1, 2:2) er viktig tidlig i karrieren. Frankrike: Prestisjen til skolen du gikk på er ofte viktigere enn karakterene. Danmark/Sverige: Ganske likt Norge, men med litt mer avslappet holdning til karakterer.

Psykologien bak karakterbeslutningen

La meg dele noe jeg har lært om den psykologiske siden av å inkludere karakterer i CV-en. Dette handler ikke bare om hva som er objektivt best, men også om hvordan du føler deg komfortabel med å presentere deg selv.

Selvsabotasje og perfeksjonisme

Jeg har møtt mange kandidater som saboterer seg selv når det gjelder karakterer. Den ene ytterligheten er folk som har strålende karakterer, men er så beskjedne at de ikke vil fremheve dem. «Det var ikke så vanskelig,» sier de, eller «alle på kullet mitt var smarte.» Den andre ytterligheten er folk som har middelmådige karakterer, men absolutt vil ha dem med fordi de jobbet så hardt for dem. Jeg forstår følelsen, men som en eldre kollega sa til meg: «CV-en handler ikke om hvor hardt du jobbet, men om resultatene du oppnådde.»

Autentisitet vs optimalisering

En av de vanskeligste balansene i CV-skriving er mellom å være autentisk og å optimalisere for best mulig utfall. Når det gjelder karakterer, har jeg sett folk slite med denne avveiningen. En kandidat sa en gang til meg: «Men karakterene er jo en del av hvem jeg er.» Og det er sant, men spørsmålet er om de er den delen av deg som er mest relevant for jobben du søker på. Mitt råd er: vær strategisk autentisk. Det vil si, vær ærlig om hvem du er, men velg å fremheve de sidene av deg som er mest relevante for situasjonen.

Framtidstrender: Hvordan karaktersyn endrer seg

Etter så mange år i bransjen har jeg begynt å se noen interessante trender i hvordan arbeidsgivere forholder seg til karakterer. Noen av disse endringene kommer til å påvirke hvordan du bør tenke om karakterer i CV-en din.

Kompetansebasert rekruttering

Flere og flere bedrifter går over til det som kalles «kompetansebasert rekruttering.» I stedet for å fokusere på formelle kvalifikasjoner som utdanning og karakterer, ser de etter dokumenterte ferdigheter og resultater. Google var en av de første store teknologiselskapene som offentlig sa at de ikke lenger krevde universitetsgrad for mange stillinger. De fant ut at det ikke var noen korrelasjon mellom karakterer og jobbprestasjon etter de første årene i arbeidslivet.

Skills-based hiring

LinkedIn rapporterer at skills-based hiring øker med 21% årlig. Dette betyr at arbeidsgivere i økende grad verdsetter: – Porteføljer og prosjekter – Sertifiseringer og kurs – Praktisk erfaring – Problemløsningsevne Dette betyr ikke at karakterer blir irrelevante, men at de blir mindre dominerende i rekrutteringsprosessen.

Generasjonskifte i ledelse

Noe jeg har lagt merke til er at etter hvert som millennials og Gen Z kommer i lederposisjoner, endrer holdningen til karakterer seg. Disse generasjonene har opplevd økonomiske kriser, endringer i arbeidsmarkedet, og de verdsetter ofte andre egenskaper enn akademiske prestasjoner. En ung CEO sa en gang til meg: «Jeg bryr meg mer om hvordan du tenker enn hva du fikk i statistikk for fem år siden.»

Spesielle situasjoner og unntak

La meg runde av med noen spesielle situasjoner jeg har støtt på gjennom årene. Disse dekker ikke alle tenkelige scenarioer, men de illustrerer hvor nyansert spørsmålet om karakterer egentlig er.

Studier med praktiske komponenter

Noen utdanninger har både teoretiske og praktiske komponenter, og karakterene kan gi forskjellige signaler avhengig av hvilken del de reflekterer. For eksempel, hvis du har studert sykepleie, kan gode karakterer i kliniske fag være mer relevante enn gode karakterer i teoretiske fag for visse stillinger. Jeg hjalp en gang en sykepleier som hadde A i alle praktiske fag, men B-/C+ i teoretiske fag. Vi bestemte oss for å spesifisere: «Snittkarakter B+ (A i alle kliniske fag).» Det ga en mer nyansert fremstilling av kompetansen hennes.

Utdanning i utradisjonell alder

Folk som tar høyere utdanning senere i livet (30+) bør ofte fremheve karakterer mer enn yngre kandidater, fordi det viser seriøsitet og evne til å balansere studier med andre livsoppgaver. En 40-åring som tok en MBA ved siden av full jobb og små barn, og fikk A-snitt, demonstrerer arbeidskapasitet og prioriteringsevne på en helt annen måte enn en 23-åring med samme karakterer.

Karakterer fra kurs og sertifiseringer

Ikke glem at karakterer ikke bare kommer fra formell utdanning. Mange kurs og sertifiseringsprogrammer gir også karakterer eller ratings. Hvis du har tatt relevante kurs og prestert godt, kan det være verdt å nevne. Jeg har sett folk inkludere ting som: – «Google Analytics sertifisering – 98% score» – «PMP sertifisering – First attempt pass» – «CFA Level 1 – 90th percentile»

Konklusjon: Din personlige karakterstrategi

Etter å ha gått gjennom alle disse aspektene, håper jeg du skjønner at spørsmålet «bør karakterer inkluderes i CV-en» ikke har ett enkelt svar. Det avhenger av din spesifikke situasjon, bransjen du søker i, og måten du presenterer dem på. Her er min oppsummering av når du bør inkludere karakterer: Definitivt inkluder karakterer hvis: – Du er nyutdannet (0-3 år) med gode karakterer (B+ eller bedre) – Du søker akademiske eller forskningsrelaterte stillinger – Du søker i bransjer som verdsetter akademiske prestasjoner høyt – Du har tatt utdanning senere i livet og prestert godt – Karakterene dine er eksepsjonelt gode (A-snitt) Vurder nøye om du skal inkludere karakterer hvis: – Du har 3-5 års arbeidserfaring med middelmådige karakterer – Du søker i bransjer som verdsetter praktisk erfaring høyt – Du har sterke karakterer i noen fag, men svakt gjennomsnitt Ikke inkluder karakterer hvis: – Du har mer enn 5 års relevant arbeidserfaring – Karakterene dine er under gjennomsnittet (C eller lavere) – Du søker i kreative eller praktiske bransjer som ikke verdsetter akademiske prestasjoner – Du har sterk arbeidserfaring som bedre demonstrerer kompetansen din Det viktigste rådet mitt er dette: vær strategisk og ærlig. Karakterer er bare ett element i det større bildet av hvem du er som kandidat. Hvis de styrker den historien du prøver å fortelle om deg selv, inkluder dem. Hvis ikke, fokuser på det som gjør deg til den beste kandidaten for jobben. Husk at rekruttering handler om match. Det er ikke alltid den smarteste personen som får jobben, men den som best matcher det bedriften søker etter. Karakterer kan være en del av den matchen, men de er sjelden hele bildet. Til slutt: ikke la karakterspørsmålet dominere CV-arbeidet ditt. Jeg har sett folk bruke uker på å bestemme seg for om de skal inkludere karakterer, mens de bruker bare timer på å perfeksjonere beskrivelsen av arbeidserfaring og prosjekter. Fokuser energien din der den gjør mest nytte. Lykke til med jobbsøkingen!